Sektorinteressene styrer villaksforvaltningen
Norske Lakseelver og Norske Fiskeoppdretternes Forening (nå FHL Havbruk) deltok begge i Villaksutvalget, og stod den gang samlet bak en nær enstemmig innstilling.
Stian Stensland/Ranablad
|
I ettertid har oppdrettsnæringen gått bort ifra dette og i stedet aktivt motarbeidet Villaksutvalgets innstilling. Kampanjen og lobbyvirksomheten fra en svært mektig oppdrettsnæring er hovedårsaken til at Regjeringens nylig framlagte «Villaksproposisjon», avviker sterkt fra den tiltakspakken Villaksutvalget mente var et minimum for å ta vare på villaksen i våre 50 viktigste laksevassdrag.
Når Regjeringen nå går bort fra prinsippet om totalforbud mot oppdrett av laksefisk i de nasjonale laksefjordene, betyr det et knefall for oppdrettsnæringen, på bekostning av villaksen og villaksnæringen. 50 oppdrettsanlegg, seks slakterier og 43 settefiskanlegg blir liggende innenfor de nasjonale laksefjordene. Dette kan ikke kalles et krafttak for villaksen slik Regjeringen lovet i Semerklæringen.
Miljøvernminister Børge Brendes Stortingsproposisjon «Om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder» er en politisk oppfølging av den innstilling det regjeringsutnevnte og bredt sammensatte Villaksutvalget (Rieber-Mohn utvalget) la fram i 1999. Utvalgets mandat var å utrede trusselbildet for den norske villaksen, og å komme med forslag til tiltak. Villaksutvalget foreslo å lokalisere anlegg for lakse- og ørretoppdrett utenom de 9 viktigste laksefjordene for å redusere faren for spredning av sykdommer, lakseluspåslag og genetisk innblanding fra rømt oppdrettsfisk. En slik bruk av «arealvern» for å ta vare på villaksen og dens leveområder har også den nordatlantiske lakseorganisasjonen NASCO, der norske myndigheter er medlem, stilt seg bak.
Villaksbestandene er redusert med mer enn 80 prosent siden 1970. Dette har skjedd fordi villaksen taper for de ulike sektorinteresser som resultat av en fragmentert villaksforvaltning. Vegvesenet har lagt veier ut i elvene, vasskraftregulanter har ødelagt/tørrlagt hele vassdrag og fiskerimyndighetene har fylt fjordene med oppdrettsanlegg. Slike inngrep får nødvendigvis konsekvenser for villaksen og dens leveområder.
Villaksutvalget la vekt på en byrdefordeling der hver sektor måtte ta sitt ansvar. Hittil har fiskere og fiskerettshavere måttet bære en stor del av byrden for villaksbestandenes tilbakegang gjennom fredninger og begrensninger i laksefiske. Dette til tross for at det er påvirkning av leveområdene til villaksen i elv og sjø, og ikke beskatningen, som er hovedårsak til bestandsnedgangen.
Sommerens meldinger fra elver og fjordområder viser at oppdrett av laks og regnbueørret forårsaker store problem for vill fisk. På Nordvestlandet er det i år påvist 90 prosent innslag av rømt oppdrettslaks i enkelte elver. Det har vært store rømminger i nærheten av noen av Norges viktigste lakseelver: Altaelva og Namsen. Sjølaksefisket i Hordaland viser til fangster på mer enn 30% oppdrettsfisk. I flere fjordområder, blant annet på Nordvestlandet, Trondheimsfjorden, Salangen og Altafjorden, meldes det om store mengder lakselus og sårskader på villaks, sjøørret og sjørøye; sårskader som i mange tilfeller er dødelige. Dette understreker behovet for fjorder frie for lakseoppdrett.
I tillegg til forbud mot oppdrett i nærheten av Norges viktigste laksevassdrag, må oppdrettsnæringa nå ta sin del av ansvaret for villaksen ved å løse problemene med rømminger, sjukdomsmitte og lakselus. Sommerens resultater viser at næringa hittil ikke har greid dette. Norske Lakseelver krever nasjonale laksefjorder frie for lakseoppdrett og at oppdrettsnæringa tar ansvar for sin påvirkning på villfisk, naturgrunnlag og andre næringer.
Norske Lakseelver arbeider for næringsutvikling og distriktsutvikling tuftet på en bærekraftig bruk av villaksressursen. Dette er i tråd med gjeldende landbrukspolitikk der en gjennom en økt næringsmessig utnyttelse av utmarka, skal kunne styrke arbeidsplassene på gårdsbrukene og gi betydelige ringvirkninger til lokal- og storsamfunn i form av sysselsetting og opprettholdelse av bosetting. En undersøkelse av lokal sysselsettingseffekt i to av Namsenkommunene, Grong og Overhalla, konkluderer med godt over 50 årsverk som følge av laksefisket. Turisme er verdens største næring og vi med vår storslagne natur og stordelen av verdens villaksstammer har et stort uutnyttet potensiale for økt verdiskaping og næringsutvikling i distriktene med basis i fisketurisme. Det forutsetter at vi klarer å ta vare på våre unike villaksstammer.
Stian Stensland,
Daglig leder, Norske Lakseelver
For artikkel