Introduserte giftalger truer oppdrettsnæringa på Sørlandet 
Store verdier går tapt i forbindelse med oppblomstring av den introduserte algen Cattonella aff. verruculosa. Dette er en stor trussel mot mangfoldet av arter.
|
I marint miljø foregår det en massiv forflytning av arter mellom verdens ulike havområder. Dette skjer spesielt ved at skip tar inn ballastvann i en havn og slipper det ut i en annen. Flere store algeoppblomstringer, som har medført store tap for blant annet oppdrettsnæringen antar man skyldes introduserte alger som har kommet via ballastvann. Begroing på skipsskrog og fiskeredskaper er en annen introduksjonsvektor i tillegg til innførsel av nye arter til oppdrett og arter som følger med disse. Felles for de fleste arter som introduseres til nye leveområder og etablerer seg der er at de fortrenger naturlig forekommende arter og dermed endrer økosystemet.
Algeoppblomstringen langs norskekysten
I løpet av de siste ukene har det skjedd en kraftig oppblomstring av en algeart som man regner med er innført fra japanske farvann via ballastvann fra skip til Nordsjøen. Chattonella-algen ble første gang påvist i nordiske havområder i 1996. I 1998 opptrådte den i en stor masseoppblomstring som førte til fiskedød i flere oppdrettsanlegg på Sørlandet. Masseoppblomstringen ble i –98 knyttet til vannmasser med unormalt høyt nitratinnhold. Også i 1999 var den større oppblomstring av denne arten i Nordsjøen, men strømforholdene gjorde at Norske farvann ikke ble berørt. Noen Chattonella-arter kan danne hvilestadier eller cyster som gjør det mulig å overvintre i sedimenter og de kan dermed komme tilbake med nye blomstringer så snart forholdene ligger tilrette. Mye tyder på at Chattonella-algen har etablert seg i Skagerrak og nye oppblomstringer av arten er dermed sannsynlig.
Det pågår en kontinuerlig overvåking av algeforekomstene. Fiskerimyndighetene og havbruksnæringen har ansvar for akutt beredskap i forhold til skadelige algeoppblomstringer. Fiskerimyndighetene kan varsle oppdrettere om utviklingen slik at de kan gjøre tiltak for å redusere skader på fisk i mærder. Sjøfartsmyndighetene kan vurdere muligheten for å begrense opptak av ballastvann i områder hvor det er store mengder av skadelige alger, slik at den videre spredningen av arten ikke blir påskyndet gjennom transport av ballastvann. Dette er imidlertid kun tiltak som kan være til hjelp ved akutte oppformeringer av skadelige alger eller bakterier som allerede er introdusert
Internasjonale reguleringer
En introdusert art som er etablert i marint miljø vil det være umulig å fjerne. Den vesentligste utfordringen må derfor være å hindre spredning av fremmede arter. I de siste 10 årene har det vært arbeidet aktivt innen Den internasjonale sjøfartsorganinsasjonen, IMO, med å få til et omforent regelverk om hvordan man skal hindre introduksjoner via ballastvann. Flere metoder blir vurdert for å fjerne eller uskadeliggjøre organismer i ballastvann. Dette kan gjøres ved f.eks. fysisk behandling som filtrering og UV-bestråling, tilsats av kjemikalier eller gasser, eller skifte av ballastvann i åpent hav hvor få kystarter vil overleve og hvor det generelt er få organismer. Det er som oftest snakk om enorme vannvolum, så alle metodene medfører store økonomiske kostnader i tillegg til at de også kan medføre en stor sikkerhetsrisiko for skip og mannskap. Dette har bidratt til at arbeidet med å regulere utslipp av ballastvann har tatt tid, men etter planen skal et internasjonalt regelverk være på plass i 2003. Det vil da høyst sannsynlig åpnes opp for at nasjoner kan søke om å få godkjent hele eller deler av sine kyst- og havområder som områder hvor det ikke er tillatt å slippe ut ubehandlet ballastvann. Siden det ikke vil være mulig å pålegge alle skip å ha egne renseanordninger om bord før teknologien på dette feltet er bedre utviklet, vil en praktisk gjennomføring av en slik strategi medføre et behov for mottaksordninger for ballastvann på land. Norge deltar aktivt i IMO’s arbeid innenfor ballastvannsarbeidet, men vi bør parallelt forberede oss på de praktiske konsekvensene et regelverk vil medføre.