WWF forlanger snutemerking

WWF: - Rømt oppdrettslaks er et problem vi må ta på alvor, sier Henning Røed i WWF Norge. 500 000 laks rømmer årlig fra norske oppdrettsanlegg, og det er IKKE uvær som forårsaker de fleste uhellene. Derimot skyldes 70% av rømmingene dårlige rutiner og håndtering hos den enkelte oppdretter.

WWF Norge forlanger nå en individuell merkeordning av oppdrettslaks, og at det øyeblikkelig innføres staffetiltak ved rømminger.

Forekomstene av villaks har i historisk tid nådd et bunnivå; fangstene i Norge er mer enn halvert i løpet av siste tiår. Omlag en tredjedel av bestandene er utryddet, sterkt truet eller sårbare. Rømt oppdrettslaks er en av de viktigste trusselfaktorene[1] mot villaksen, og det er den trusselen som øker mest i takt med at oppdrettsnæringen vokser i rekordfart.
Offisielle tall for 1999 vitner om en halv million innrapporterte rømminger. Norske Fiskeoppdretteres Forening innrømmer at det reelle tallet sannsynligvis er høyere enn dette[2]. Miljøverndepartementet anslår den samlede gytebestanden av villaks til å være mellom 100,000 og 250,000 individer. Dette betyr at det rømmer dobbelt så mange oppdrettslaks som det gyter villaks i alle våre elver I perioden 1989 til 1998 har innblandingen av rømt oppdrettsfisk i gytebestandene variert mellom 22 og 34 prosent.[3]

- Norske Fiskeoppdretteres Forening skal ha ros for sin vilje til å løse rømningsproblemet. De har laget en handlingsplan, og arrangerer kurs for sine medlemmer. Dessverre har ikke dette arbeidet vist noen resultater ennå, og det er nå på tide at forvaltningen tar et ansvar og følger opp med strengere lovgivning, sier Røed.



WWF Norge krever at all laks er snutemerket innen Januar 2003


10 april viste NRK Dagsrevyen et innslag fra Gulen i Sogn og Fjordane, hvor en lokal fisker hadde fått nærmere 500 kg rømt oppdrettslaks i garnet sitt på to dager. 1. konsulent i Fiskeridirektoratet, Øyvind Bjerck, innrømmer at ingen aner hvor laksen kommer fra, men at de nå arbeider for å finne det ansvarlige oppdrettsanlegget. Mens dette arbeidet pågår rømmer sannsynligvis tusenvis av laks daglig fra et hull i en laksemerd.
Snutemerking er løsningen på dette problemet. Merket er en mikrochip som injiseres i snuten på laksen, gjerne i forbindelse med vaksinering. Chipen inneholder informasjon om hvor laksen kommer i fra, klekkedato og eier. Ved eksemplet fra Gulen ville man enkelt kunne sjekke den første rømte oppdrettsfisken som ble fanget, og i løpet av timer ville den ødelagte merden være lokalisert og forhåpentligvis reparert.

Et annet illustrerende eksempel så vi i Vartdalsfjorden i Volda tidligere i vinter. Laksefisket høsten 2000 var uvanlig godt, og man mistenkte en lekkasje hos et av de rundtomtliggende anleggene. Det tok mange måneder før en dykker undersøkte anleggene, men selv dykkeren fant ikke hullet hvor den rømte laksen kom fra. Da merdene ved Pan Fish sitt anlegg på Herøya skulle tømmes i januar, oppdaget man hullet. Da var det allerede for sent, og rundt 27 000 laks rømte. - Ved snutemerking ville denne katastrofen vært unngått, fordi man på et tidlig tidspunkt ville identifisert hvilket anlegg fisken kom fra, og kunne reparert merden før tømming, forklarer Røed.

Gevinsten ved snutemerking er at det til enhver tid er mulig å spore fisken, og dermed forhindre at store rømmingskatastofer skjer. En merking av laksen vil også forenkle straffetiltak mot oppdrettere med dårlige rutiner. - Dette er det gammelt prinsippet om at forurenser betaler, og WWF mener dette må gjelde også for oppdrettsnæringen, avslutter Røed.

WWF forlanger at all oppdrettslaks snutemerkes innen januar 2003, og at det øyeblikkelig innføres økonomiske staffetiltak ved rømminger i tillegg til at konsesjonen blir inndratt ved gjentatte grove tilfeller.

Kilde: WWF.no