Matauk, spenning og rekreasjon

Vestre Jakobselv/Mortensnes: Å bruke begrepet «Finskebukta» om det stupbratte området rett øst for Mortensnes i Nesseby kommune er faktisk forholdsvis dekkende. For i dette området, blant historiske og gravplasser, har en rekke finske turister funnet sitt fiskeparadis. Slukstang og stingsild gir rike fangster.

Joda, fiskeplassen under dette flåget like ved museet i Mortensnes er godt kjent også blant norske hobbyfiskere i området. For når laksen ikke vil bite i Jakobselva, som ligger bare et lite steinkast unna, ja da er nettopp bergene ved Mortensnes alternativet. På dette feltet er fiskerne tilnærmet garantert fangst.
Oppbyggende
Og nettopp her har artikkelforfatteren funnet ett av flere fritidsparadis i området. Stedet der man kan bygge opp selvtilliten etter bomturer i den omtalte Jakobselva. Helt fantastisk blir området når sola skinner, når fjorden ligger speilblank og sprellfersk sei kan kokes i ei fiskegryte over bålet i fjæresteinene.
Og på slike drømmedager er det seien, den blanke, undervurderte ressursen som er mest attraktiv. En ypperlig matfisk, som tilberedt også med godt krydret lever er svært velsmakende, og som i tillegg har mye av laksens egenskaper i kampen for friheten etter å ha latt seg lure av sportsfiskere med uimotståelige stingsilder som fangstredskap.

Familieferie
Det var på disse bergene vi traff familien Laiho, mamma Tina og pappa Sami sammen med Tera (9) og Jesse (11), en tidlig mandagsmorgen på den nest siste dagen i juli. Litt grov sjø, ei sol som varmet godt da familien kom til fiskeplassen rundt klokken fem om morgen, men som forsvant bak et skydekke parallelt med at undertegnede besøkte sitt drømmested.
- Et fantastisk sted, og så får vi mye fisk. Og selv om vi har sluppet ut mange fisker, så har vi tatt tilstrekkelig til å få til middag i dag. Vi tar ikke mer fisk enn vi klarer å spise, forteller pappa Sami. Et flott prinsipp.
Bare for å måtte vedgå at den flotte torsken som ni år gamle Tea fikk, og som fortsatt svømmer i en liten pytt på svaberget, blir beholdt. Det blir også den viltre flotte seien Jesse drar opp fulgt av et gledesrop. Definitivt en kilosfisk. Stoltheten nærmest lyser ut av øynene på gutten etter at fisken er landet på svaberget. Turen i fjæra er i ferd med å bli like spennende som for fem år siden da familien første gang besøkte svaberget i Mortensnes.

Landsmenn
Og i det øyeblikket Finnmarkens utsende forlater drømmestedet, kommer neste gruppe fiskere. Tre nye finner klatrer ned til «seifeltet». Forretningsmenn fra Jüväskülä som også trekkes mot bergene og sikker fangst. Fiskere som fisker i Tanaelva og som tradisjonelt bruker svaberget i Mortensnes som brekk i laksefisket og som garantiområde for å sikre seg fangst og bilder i skrytealbumet. De tre var her i juni også, forteller de i det vi passerer hverandre i fjellsiden.
Hyggelig. Men det er likevel en hygge ved en viss bismak. For de fleste finnene som kommer til fiskeplassen ferierer i grensebygda Nuorgam, for så å ta korte turer nettopp til naturperler som det omtalte svaberget som så til de grader er en kontrast til finsk natur. For ferievalutaen blir bare i beskjeden grad brukt i Norge.

Gavmild
Begrepet "Mitt sted" blir omfattende i dette området. For kanskje har artikkelforfatteren et enda sterkere forhold til Jakobselva, en mil lenger øst. Ei elv som fanger opp storparten av de mest entusiastiske laksefiskerne i et område fra fem-seks hundre meter fra munningen og i en lengde på tre-fire kilometer nordover. Men elva er gavmild i hele sin lengde. Det betyr at man kan ferdes med traktor på den godkjente utmarksløypa noen timer for så å kjøre ned til elva og få grov ørret på fristende mark og fluer.
Eller laks. For de siste årene har laksetrappene ned i elva fungert perfekt. Laksen følger elva langt inn på Varangerhalvøya. Noen entusiastiske fiskere følger etter. Det gjelder også artikkelforfatteren, og kanskje er det nettopp her artikkelforfatteren har funnet sitt drømmested. I et lite telt, med tørrmat og posesuppe, og kanskje en elveavkjølt pils som er forbeholdt som andektig kos etter fisketuren og før en vidunderlig nattesøvn i bruset fra elva. Akkurat denne opplevelsen overgår kanskje også godt seibitt i Mortensnes.

Fra Finnmark Dagblad v/ Oddbjørn Gundersen, 03.08.01